Veien til frihet

227

Veien til frihet ligger der den alltid har ligget – rett foran meg.
Den har alltid vært der og jeg har alltid stått ved den – men jeg har aldri forstått det.
Jeg har aldri skjønt at det er en vei til frihet, fordi jeg aldri har forstått at jeg har vært fanget.

 Jeg har vært fanget i meg selv. Fengslet av andre, og meg selv- i meg selv.
eg har bestandig vært fanget og bindet. Synet jeg har hatt, men jeg har aldri sett. 

Jeg har kjent, men aldri følt. Jeg har ikke oppfattet at det finnes noe annet.
Noe annet enn det som var mitt liv og min frihet.

 Et liv fylt med strev, kamp og lengsel. Lengsel etter noe jeg søkte, men aldri fant – frihet og kjærlighet.
Jeg har aldri kunnet elske, fordi jeg aldri har elsket meg selv. Kjærlighet er en tilstand, ikke et ord.

Ordet kjenner jeg godt – ikke tilstanden. Men det skal jeg forandre på, for nå ser jeg.
Jeg ser friheten – fordi jeg vet jeg har vært fanget. Jeg føler kjærligheten, jeg ser, jeg hører og jeg vet jeg kan gå. Jeg kan gå på den fineste veien av dem alle. Veien til kjærligheten. Veien mot frihet. Frihetens vei.

 Olga