«Sol ble min redning»

966

«Toril» er en godt voksen dame, og det er ingen tvil om at hun vet hva hun vil. Etter å ha jobbet mange år som administrativ leder i det private næringslivet, en jobb hun elsket å gjøre – så våknet hun en dag opp og var helt tom. Ingen lyspunkt, ingen glede, og overhode ingen «forvarsel» på at hun skulle møte veggen og havne inn i en dyp depresjon. I en periode i Torils liv på under seks måneder, flyttet to voksene gutter hjemmefra.  Ekteskapet gikk i oppløsning, og Toril ble langtidssykemeldt og sengeliggende. Det å bli alene etter 23 års ekteskap var ingen spøk for Toril, og et år etter hadde hun fått ME diagnose og på vei inn i trygdesystemet.

Toril kremter i telefonen og jeg mistenker at hun kjemper mot tårene. Jeg kan ikke se henne, fordi vi gjennomfører interjuvet over telefon. Hun forteller om ensomheten og det å ikke føle seg god nok som kvinne lengre, og jeg forstår at dette er en vanskelig periode for Toril å fortelle om.

«Men, det var ikke dette vi skulle snakke om» sier Toril, og hun henter seg inn igjen. Toril er nå tilbake i 40% jobb i en garnbutikk, og det trives hun godt med. Toril ønsket så gjerne å dele sin historie med oss, og ikke minst med dere, historien om hvordan Sol kom inn i livet hennes som en reddende engel- når alt var på det mørkeste.

Jeg spør Toril om hvordan hun første gang hørte om Sol, og hva det var som gjorde at hun ringte inn på en spålinje. «Jeg kom tilfeldigvis over en invitasjon til Facebookgruppen Spådommens møtested, og klikket inn på siden.» Du må ikke spørre meg hvorfor engang sier Toril, fordi jeg har jo egentlig aldri trodd på slike ting forteller hun ivrig. «En tidlig vårdag ringte jeg inn, og ble satt over til Sol, og jeg ante ikke hva som skulle bli konsekvensene av dette.»

Toril forteller hvordan hun med skeptisk tonefall spurte Sol om det fantes noe lyspunkt for henne, og at hun egentlig ikke forventet noe «vettgugt» svar. Men til Torils store forskrekkelse så leste Sol henne som en åpen bok. Når Sol, uten å vite noe som helst om Toril’s liv kunne fortelle om ekteskapet hennes, om sykemeldingen, og om de to guttene hennes som ville søke lykken på en annen kant av ladet – da kunne hun ikke annet enn tro på at det fantes mer mellom himmel og jord som kunne forklares, eller ses med det blåtte øye.

Sol tok ikke i Toril med silkehansker. Det vil si at Sol serverte henne slettes ikke rosenrøde spådommer, men fortalte henne at lykken lå der, dersom hun var villig til å ta tak i sitt eget liv. Første bud var å få kontroll over sin depresjon.

Sol beskrev Toril som en dame som mer eller mindre hadde gitt opp, og at de det ble tøffe tak dersom Toril ville få livet sitt på rett kjøl igjen. Sol anbefalte henne en samtale med fastlegen, og videre spurte Sol om hun var villig til å gi slipp på en del ting fra fortiden. Sol kunne tydelig se at det var her Toril satt fast. Toril forteller at av en eller annen grunn, så gjorde hun som Sol rådet henne til, og sakte med sikkert begynte bitene å falle på plass. Livet begynte å snu for Toril, og hun begynte å føle seg sterkere. Det ble mange samtaler til Sol det første have året, og hun kan fortelle at hun nesten skammer seg over hvor mye hun ringte.

Nå er det gått halvannet år siden første gang hun ringte Sol, og de snakker ikke så mye sammen som de gjorde tidligere. Toril forteller at det trenger hun ikke lengre. Toril er nå tilbake i 40% arbeid, i en garnbutikk hvor det ofte er rolige dager, og for henne er dette en stor seier. Toril kan fortelle at hun brukte en del penger på samtaler til Sol det første halve året, men samtidig er hun ikke i tvil om at det var verdt hver eneste krone. «Det var det som gjorde meg frisk rett og slett».

Toril ønsker at jeg skal presisere klart og tydelig at hun den første tiden trengte Sol’s veiledning for å kunne klare å se positivt på situasjonen, og at samtalene med henne var helt avgjørende for at hun skulle klare å gjøre de endringene som måtte til. For henne var det rett og slett ren terapi. Etter hvert som selvtilliten og motet ble større, så avtok også behovet for å snakke med Sol så ofte som hun gjorde, og de snakket siden sammen ca en gang i måneden gjennom et helt år. «Noen dager var og er fremdeles tøffe, men jeg har lært meg en helt ny måte å takle de dagene.»

Toril forteller stolt at hun i dag bor i en hyggelig leilighet sammen med hunden sin Bimbo. Hun har en hyggelig enkemann som bor i etg over henne, og de er ofte ute og går turer sammen. Hun har fått en god venn og samtalepartner i Alf, sammen har de meldt seg på dansekurs en kveld i uken.  Men det er ikke alt forteller Toril, som nylig har fått beskjed om at hun snart skal bli farmor for første gang. Sol fortalte Toril dette for noen måneder siden, og nyheten skulle komme til Jul. «Nå kommer den altså noen uker før Jul» og lykken er stor hos Toril som gleder seg stort til å bli bestemor.

Det er tydelig at Toril er fornøyd med tilværelsen, og selv om hun ikke er klart for noe fast forhold pr i dag, så håper hun kanskje at kjærligheten kommer inn en vakker dag. «Det er ingen hast – den kommer når den komme skal» sier hun mens hun tar en slurk av kaffekoppen sin. En ting er i alle fall sikkert ifølge Toril; Uten Sols hjelp og støtte, så hadde hun aldri kommet seg på beina igjen etter det som skjedde i hennes liv. Nå kan det gå både 2 og 3 måneder mellom hver gang Toril har behov for Sol’s hjelp, men for Toril er det bare en trygghet å vite hvor hun finner henne om hun skulle trenge det.

Toril kan ikke få takket Sol nok for hva hun har betydd i hennes liv, og hun er forventningsfull til hva Sol vil si til denne artikkelen. Sol vet nemlig ikke om dette, og Toril og undertegnede har snakket mye sammen på mail i forkant. Toril ønsket at dette skulle være en overraskelse for hennes egen spådame og samtalepartner, og legger til følgende: Hadde det ikke vært for mennesker som Sol, så tror jeg Norge hadde hatt  ennå høyrere selvmord statistikker enn hva de allerede har. Terskelen er høy for å be om hjelp for mange, og min intensjon var heller ikke å få hjelp da jeg ringte spåtelefon. Jeg ringte på impuls og av nysgjerrighet – og det ble vendepunktet for meg. Jeg tør ikke tenke på hvor jeg hadde vært i dag, sier Toril. «Tusen takk til deg Sol for all din tålmodighet, og alt du har gjort for meg».

Toril er en fantastisk dame og det har vært en stor glede for undertegnede å få lære henne å kjenne. Hun er et flott eksempel på hvordan sterke kvinner også kan møte veggen, men virkelig klare å reise seg igjen – selv om det stormer som verst på alle kanter.

Tusen takk for ditt bidrag Toril – og takk for at du ønsket å dele din historie med oss.

For å lese mer om Spådommens veileder Sol, så kan du gjøre det HER!