Til deg kan jeg si det!

2147

Skrevet av Diana Tidholm

Ny artikkelserie kommer til høsten!

Ideen til dette fikk jeg i møte med mennesker via mitt arbeide som alternativbehandler. Jeg har i mange år samlet inn fortellinger fra mennesker som har hatt opplevelser som ikke kan forklares ut i fra en logisk eller naturlig tilnærmelse. Noen har sett engler, andre har sett og følt nærvær av personer som ikke lever lengre. Personene som har hatt disse opplevelsene har ikke hatt noe ønske eller interesse av disse fenomener, de har bare skjedd.

Jeg vil tolke disse fortellingene ut fra min erfaring som healer, klarsynt og medium, men det betyr ikke at jeg har alle svar eller har de rette svarene. Personene har som regel sin egne forklaring og tolkning på hva de har sett og opplevd. Alle navn er fiktive.

 

Her kommer en av fortellingene i serien

 

Det lukter bestefar

Hanne er født på Myre i Vesterålen, og hadde sine første barneår på Sortland i Vesterålen og flyttet til Trondheim da hun var 5 år gammel. Bodde der sammen med sine foreldre, eldre bror og eldre søster. Hanne har vært en del på flyttefot men kom til Sørlandet i 1997. I dag er hun gift, og har to barn. Den eldste har flyttet hjemmefra. Hun har alltid hatt flere guttevenner enn venninner. Hun er aktiv i mc miljøet som i hovedsak består av mange gutter, men det fins noen jenter der også. Hanne har 3-årig Bachelor grad fra høyskole og arbeider i dag som frilans tegnspråktolk. Hverdagen er hektisk med mange reisedøgn.

Hanne forteller:

«Jeg har beholdt en form for barnetro når det gjelder den kristne troen. Men jeg ber ikke til Gud. Jeg tror at det er mye mellom himmel og jord som vi mennesker ikke er klar over, og at dette nødvendigvis ikke trenger å være en gud. Jeg synes det alternative er spennende og jeg har varme hender. Av og til blir hendene mine så varme at jeg blir veldig rød inni håndflatene. I tillegg kan jeg «føle» en stemning når jeg kommer inn i et rom f.eks. Eller at de menneskene jeg møter har fysiske plager. Jeg har ikke benyttet meg av dette i særlig grad. Har lagt hendene på noen få personer, og de sier at det hjelper etterpå. Men som sagt så er dette noen ganske få personer. Jeg tror på skjebnen, og jeg tror at det er «noen» som holder en hånd over oss og hjelper oss å stake ut veien i livet. Som eks nære familiemedlemmer eller venner som har gått bort. Jeg tror på hjelpere både i form av mennesker og dyr.  Det er svært få som jeg snakker med dette om. I og med at jeg er født i Nord-Norge og har foreldre som er derfra, så er jeg vokst opp med det som man kan kalle «god gammeldags overtro». Men for meg personlig så er det en overbevisning om at hjelperne våre er der rundt oss.

I 2006 skjer det noe spesielt. Dette fenomenet holder på i flere år. Jeg har fått en datter til som ble født i 2003. Jeg er singel og bor fremdeles på Sørlandet sammen med mine to døtre. Min yngste datter var bare 1 år gammel da hennes farfar gikk bort etter lang tids sykdom. Hun var det eneste barnebarnet som han rakk å oppleve. Og siden hun var så liten så mente jeg at hun umulig kunne huske så veldig mye av ham. Han var mye syk, både fysisk og psykisk, og dette var ting som kunne påvirke han evne til å ivareta personlig hygiene. Så av og til kunne det lukte ganske så stramt av ham. Emilie er 3 år gammel, og det er et par år siden hennes farfar døde. Hun har også alltid vært et englebarn og har sovet godt og trygt fra hun var nyfødt. Plutselig en kveld kommer hun løpende ned trappa og inn i stua hvor jeg sitter. Tydelig trøtt og jeg kan se at hun har bråvåknet. Hun sier så: «Mamma, det lukter bestefar på rommet mitt». Dette skjedde flere ganger og dette snakker begge barna om med jevne mellomrom helt fram til 2009. I 2009 så forteller både min eldste og yngste datter at fenomenene fremdeles er der. Thea forteller om damen, og Emilie forteller om bestefar som er på rommet hennes. Emilie forteller også at hun kan høre bestefar som går over gulvet. Hun liker ikke å være på rommet, det er ikke noe greit å være der alene eller når hun har besøk av venner. Da tar jeg kontakt med Diana, hun kommer hjem til oss og foretar en balansering av huset. Emilie vet ikke noe om Diana eller om husbalanseringen, men etter at Diana har vært hos oss begynner hun straks å leke igjen på rommet sitt og hun begynte å sove godt igjen. Etter at bestefar hadde fått beskjed om at det var greit at han var der og passet på, men at han måtte holde seg litt i bakgrunnen og ta hensyn til at «Emilie» trengte å få sove. På rommet til Theas tok Diana noen bilder, hvor man helt tydelig kan se en ganske stor Orb. Diana tok også bilde av Thea nede i stua hvor den samme Orben er å se nede ved føttene hennes. Thea har senere fortalt at det ble roligere etter at Diana hadde vært der, men at hun fremdeles kan fornemme damens tilstedeværelse»

Hanne

Tolkning:

Barn er ofte mer sensitive for åndeverden enn oss voksne. De er mer åpne og har en naturlig nysgjerrighet som vi ofte mangler. De har lettere for å se, føle og høre åndeverden og jeg opplever at det er nettopp barn og dyr som først oppdager at det er aktivitet i et hjem. Jeg har møtt barn som ser og hører avdøde. Noen ganger kan de bli redde mens andre ganger er det en helt naturlig. Jeg har opplevd ved flere anledninger at det er nettopp besteforeldre i åndeverden som er de som forstyrrer barnebarna mest. De vil så gjerne passe på, og ta del i barnebarnas oppvekst, men de kan forstyrre så mye at barna våkner, blir redde for å sove, syns det er skummelt på rommet da må du sette grener for hva som er greit hjemme hos dere. I Emilies tilfelle opplever hun at det lukter bestefar på rommet, klarlukt som det også heter kommer spontant og et godt bevis på besøk fra åndeverden. I noen tilfeller som dette, trenger man ikke og «sende dem over til andre siden» vi kan lage husregler og sette grenser. Det vil si at vi forteller ånden hvor det er greit å være, vi sier i fra at ånden ikke skal skremme barna, vekke eller forstyrre. Som regel pleier det å hjelpe. Hvis ikke ta kontakt med et medium for en husbalansering. Det er åpenbart at balanseringen hadde en positiv effekt på Emilie, uten at hun selv var klar over det.

 

Har du hatt en spirituell opplevelse som du har lyst å fortelle om? Vennligst send en e-post til meg, dts.naturterapi@gmail.com så får du informasjon om hvordan du skal gå frem og kanskje kommer din fortelling på trykke her på Spådommen.