Naturlig beruset

381

Sommerfugler i magen. En berusende lykkefølelse. Begjær så sterkt at man glemmer hverdagen. Adrenalin og savn. Det dokumentet du skulle ha levert på skolen eller jobben er fortsatt ikke startet på. De aller fleste har kjent på følelsen av forelskelse.

Helt biologisk
– Forelskelse er mennesker nærmeste form for naturlig rus, sier lykkeforsker Joar Vittersø til forskning.no.

Når en er forelsket, utløses en kjemisk prosess i hjernen vår. Den skiller ut et molekyl som kalles dopamin – også kjent som «lykkehormonet» – som får oss til å føle en ekstrem lykke. Molekylet styrer menneskers urinstinkt for å overleve; jakt og sex. Uten disse vil vi ikke kunne føre genene sine videre.

Når dopaminet påvirker oss, påvirker det samme del av hjernen som om man tar kokain; det er avhengighetsskapende og du vil alltid ønske mer. Kroppen reagerer likt, og det er det samme med alkohol. Det er viktig å understreke at dopaminkonsentrasjonen du skiller ut av rusmidler er unaturlig høy, og at når rusen forlater kroppen vil man oppnå en depresjon. Dopaminnivået vil da være for lavt, i motsetning med den naturlige rusen du får av å være forelsket.

Er du klar?
Psykolog Sissel Gran skriver om uttrykket «før-forelsket» i boken «Kjærlighetens tre porter». Mange tror at forelskelse er noe som helt og holdent er ute av vår egen kontroll og bare skjer, men slik er det altså ikke nødvendigvis. Man må gjerne være i en viss mental tilstand for å i det hele tatt kunne bli forelsket.

Det er flere ting som spiller inn i hverandre for å oppnå den berusende følelsen. Man må være åpen for det, være nysgjerrig og på et sted i livet hvor man har plass til å dele det med en annen person. Et eksempel på «før-forelskelse» er at man gjerne ikke faller for andre mennesker når man har funnet den rette. Da er man åpen for kun en person og har funnet plass i livet til vedkommende.

Noen mennesker er rett og slett «immune» mot forelskelse. De kalles gjerne «aromantiske» eller «aseksuelle». De som dette gjelder har lite eller ingen romantisk tiltrekning til andre, og har heller ingen behov for det. Det er ikke et individuelt valg, det er noe du bare er.

Evolusjonsperspektivet
Urmennesket måtte langt om lenge, og lengre enn langt for å komme frem til makene sine, og da var belønningen dopamin. Deres instinkter var å formere seg. Etter dopaminets rus har roet seg, slår hormonet oxytocin inn. Det gjør at man har lyst til å binde seg, skape en fremtid med noen andre. Det samme hormonet slår ut når en mot ammer barnet sitt og skaper tette bånd.

Da er det kanskje ikke så rart at man heller fokuserer på menneskers utvikling, i stedet for å slippe kjeft fra sjefen. Forelskelsen tar tross alt ansvar for at menneskene ikke dør ut, og hva betyr et eksamensresultat i det store bildet?

– Lykke –