Når søvnen forstyrrer livskvaliteten

405

De aller fleste mennesker har nok opplevd en natt eller to med dårlig søvn. Søvnproblemer er meget vanlig, og opp mot 30 % av verdens voksne befolkning lider av en eller annen form for problem med søvn. Man skal ikke ha for lite søvn, man skal ikke ha for mye søvn. 

Lite lys

Ifølge Store Medisinske Leksikon defineres søvnforstyrrelsersom en fellesbetegnelse for en gruppe sykdommer som er kjennetegnet ved forstyrret evne til å sovne inn, sove uavbrutt eller tendens til å sove for mye. 

Det er mange grunner til at vi bør forstå søvnforstyrrelser. For mye eller for lite søvn anses for å stå bak 10 % av verdens bilulykker, og man er i større grad utsatt for ulykker på for eksempel jobb om du ikke har sovet nok. 

Mennesket følger forandring i lys for å sette døgnrytmen. Det er derfor vi er trøttere på vinteren; når vi så vidt ser dagslys.

Hvilke søvnforstyrrelser finnes?

Søvnforstyrrelser deles inn i seks kategorier, og de som er mest vanlige er insomni, hypersomni, søvnrelaterte pusteforstyrrelser, døgnrytmeforstyrrelser, parasomni og søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser. 

Insomni kan deles inn i tre diagnoser.

Insomni: Lider man av insomni, sliter man med innsovningen. Man kan våkne ofte eller tidlig, uten å få sove igjen. Dette gjør at man får dårlig søvnkvalitet og nedsatt funksjonsnivå på dagtid. Ved kortidsinsomni varer problemet i maksimum tre måneder, mens ved langtidsinsomni skjer det flere enn tre ganger i uken og varer i over tre måneder. 

Kort søvn: En genmutasjon gjør at noen mennesker ikke trenger mer enn seks timer søvn hver natt. Dette er deres naturlige rytme, i motsetning til de som prøver å «ta igjen søvn» i ferier og helger. 

Barneinsomni: I de fleste tilfeller av barneinsomni, trengs ikke behandling. Mye tyder på at barnet har plukket opp vaner av foreldrene eller at de har foreldre som ikke setter grenser. 

Hypersomni kan deles inn i tre diagnoser.

Narkolepsi: Dette er en sykdom som varer livet ut. Ved narkolepsi føler man seg overveldende trøtt og kan falle i søvn mer eller mindre når som helst. Behandlingen består av medisiner og livsstilsforandringer. 

For lite søvn-syndrom: Dette er egentlig et syndrom de aller fleste styrer selv. Man legger seg ikke tidlig nok og sover ikke lenge nok til å oppnå optimal søvn. De er ikke klar over at det er egne valg som gjør at man sliter med søvnen. 

Lang søvn: På samme måte som de som sliter med kort søvn, finnes det en diagnose som er motsetningen. Noen mennesker trenger opp mot tolv timer med søvn hver natt. Dette er ofte vanskelig å oppnå i hverdagen på grunn av jobb, skole og familie.

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser deles inn i fem kategorier.

Obstruktiv søvnapné: De som lider av denne sykdommen, slutter ofte å puste flere ganger i løpet av natten på grunn av obstruksjon i luftveiene. Det høres ut som om de kveles mens de sover og de snorker en del.

Snorking: Snorkere har vibrasjoner i vev i munnhulen som skyldes luftstrømming, og fører til høye lyder. 

Sentral søvnapné: Om man har problemer i hjernen eller hjertet, stopper man å puste i et mønster i løpet av natten. Dette har ikke noe med luftveiene å gjøre, som det har ved obstruktiv søvnapné.

Barneapné: Barn kan både ha sentral eller obstruktiv søvnapné.

Katatreni: Søvngrynting. Dette er en ganske uvanlig tilstand som for det meste forekommer hos menn. Ved katatreni lager man lyder som høres ut som grynting eller lange sukk. 

Døgnrytmeforstyrrelser deles inn i tre.

Skiftarbeid: Mennesker som én dag jobber tidlig om morgenen, og neste dag sent på kvelden kan få søvnproblemer.

Jet lag: Jet lag er også kjent som døgnvillhet og oppstår når man reiser over tidssoner. Kroppen finner det vanskelig å justere seg til tiden man befinner seg i. 

Søvnfasesyndromer: Deles inn i flere typer; fremskyndet, forsinket, uregelmessig og ikke-24 timers søvnfasesyndrom. Årsaken varierer, men syndromet forskyver døgnet og fører til problemer for de som opplever det. 

Parasomnier deles ikke.

Parasomnier betegner en gruppe søvnforstyrrelser som inneholder uønskede opplevelser mens man prøver å sovne, sover eller våkner. Man kan oppleve bevegelser, følelser eller drømmer, og man husker gjerne ikke noe av det som har skjedd dagen etter. Parasomni inkluderer blant annet forvirret oppvåkning, natteterror/natteskrekk, søvngjengeri og søvnparalyse. Man kan også ha sengevæting og hallusinasjoner. Noen snakker i søvne og utagerer voldsomt under drømmer i noe som kalles REM søvnforstyrrelse.

Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser deler vi i fire.

Restless leg syndrome: Dette skjer ikke nødvendigvis bare om natten, men folk som opplever rastløse bein får en overveldende følelse av å måtte bevege på seg. Da er det ikke like lett å falle i søvn. 

Periodisk arm/ben bevelgelse: Ukontrollerte muskelrykninger i armer og/eller ben før man sovner eller mens man sover. 

Bruxism: Også kjent som tanngnissing eller å skjære tenner. For noen er det så ille at de sliper ned tennene sine. 

Rytmiske bevegelser hos barn: Noen barn banker eller ruller hodet og/eller vugger kroppen når de er i ferd med å sovne. Det er ikke farlig og de fleste vokser det av seg. 

Sammenheng med psykiske lidelser

Det er veldig vanlig med søvnproblemer om man sliter psykisk. Søvnforstyrrelse er ofte et symptom på at en episode av psykisk sykdom kommer og mennesker med søvnproblemer er i større grad utsatt for å utvikle angst, affektive svingninger eller psykose. Omtrent 80 % av mennesker som sliter psykisk, sliter også med søvnen. 

I tillegg er søvnforstyrrelser økende blant de unge. Studier viser at 50 % av tenåringer har søvnproblemer, og det kan umulig være gode prognoser. 

Lykke